Strømsonene i Norge: NO1–NO5 forklart

Norge er delt inn i fem prisområder for strøm – NO1 til NO5, ofte kalt strømsoner. Kraften er den samme overalt, men prisen er det ikke: I samme time kan en kilowattime koste langt mer i Kristiansand enn i Tromsø. Her er oversikten over sonene, byene som hører til hver av dem, og grunnene til at prisene spriker.

Hvorfor er Norge delt inn i prisområder?

Strømnettet har begrenset kapasitet. Når det ikke er plass nok i ledningene til å frakte kraften dit etterspørselen er, oppstår flaskehalser – og da må prisen settes lokalt, slik at produksjon og forbruk går opp i hvert område. Det er Statnett som fastsetter inndelingen, mens kraftbørsen Nord Pool beregner en egen spotpris for hver sone, time for time, dagen i forveien.

Dagens inndeling med fem soner har vært gjeldende siden 2010. Prisforskjellene mellom sonene er ikke en feil ved systemet, men et signal: De viser hvor det trengs mer nett, mer produksjon – eller mindre forbruk.

De fem strømsonene

NO1 – Østlandet

Landets mest folkerike sone, med Oslo, Drammen og Fredrikstad. Stort forbruk og relativt beskjeden egen produksjon gjør Østlandet avhengig av kraft fra nabosonene. Prisen følger derfor som regel NO2 og NO5 tett.

NO2 – Sørlandet og Sørvestlandet

Omfatter blant annet Kristiansand og Stavanger. Herfra går utenlandskablene til Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia, og prissvingningene i Europa slår derfor mest direkte inn her. NO2 har i mange perioder hatt landets høyeste strømpriser – men også mest vannkraftproduksjon i sør.

NO3 – Midt-Norge

Trondheim og Ålesund hører til NO3. De siste årene har prisene her stort sett ligget nærmere det nordnorske nivået enn det sørnorske, fordi overføringskapasiteten sørover er begrenset. Sonen kan likevel få pristopper i kalde og tørre perioder.

NO4 – Nord-Norge

Tromsø og Bodø ligger i landets største og som regel billigste sone. Kraftoverskudd, mye vann- og vindkraft og begrenset kapasitet til å sende strømmen sørover holder prisene nede. I tillegg slipper husholdningene mva. på strøm – mer om det under.

NO5 – Vestlandet

Bergen og store deler av Vestlandet. Sonen har mye vannkraft med store magasiner. Prisen følger som regel NO1 og NO2, men kan falle under nabosonene i perioder med mye tilsig, for eksempel under snøsmeltingen.

Derfor er prisene forskjellige

• Flaskehalser i nettet. Det er ikke nok overføringskapasitet mellom nord og sør til å jevne ut prisene. Billig kraft i nord kommer rett og slett ikke frem til forbrukerne i sør i store nok mengder.
• Kabler til utlandet. Sør-Norge er koblet til kraftmarkedene i Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Når gassprisen og strømprisene ute er høye, trekkes de sørnorske prisene opp. Nord-Norge mangler slike direktekoblinger og skjermes.
• Vær og hydrologi. Norsk kraft er i hovedsak vannkraft, og prisen avhenger av fyllingsgraden i magasinene, snømengden i fjellet og nedbøren. Tørre år gir dyre soner der forbruket er størst.
• Forbruk og produksjon i ubalanse. Sonene med mye industri og mange folk bruker mer enn de produserer, og motsatt. Ubalansen bestemmer retningen på kraftflyten – og prisen.

I sum: Prisen i sonen din bestemmes av hvor lett kraften kommer seg dit – og hvor lett den kommer seg videre til markeder som betaler mer. Vil du forstå prisnivået bedre, kan du lese om hvorfor strømmen er dyr i enkelte perioder.

Momsfritaket i nord

Husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke mva. på strøm. I resten av landet legges 25 prosent på både kraftpris, nettleie og avgifter. Fritaket gjør at forskjellen mellom nord og sør blir enda større på regningen enn på kraftbørsen.

Hva betyr sonen din i praksis?

• Spotavtale: Regningen følger spotprisen i sonen din, time for time.
• Strømstøtte: Beregnes av spotprisen i din sone. Bor du i en dyr sone, utløses støtten oftere og med større beløp.
• Norgespris: Samme faste pris i hele landet. Ordningen er derfor mest aktuell i de dyre sørlige sonene, og sjeldnere lønnsom i nord.
• Fastpris: Tilbudene prises ut fra forventet spotpris i sonen din, så fastprisene er også høyest i sør.
• Nettleie: Følger nettselskapet ditt, ikke sonen. To husstander i samme sone kan ha ulik nettleie.

Hvilken strømsone bor jeg i?

Sonen bestemmes av hvor boligen din ligger – du kan ikke velge den selv, og den endres ikke om du bytter strømleverandør. Grensene følger flaskehalsene i nettet, ikke fylkesgrensene, så enkelte områder kan tilhøre en annen sone enn nabokommunen.

Er du usikker, holder det som regel å vite hvilken landsdel du bor i. Sjekk gjerne dagens priser for din by – forskjellen mellom sonene ser du med én gang når du sammenligner. Inndelingen kan for øvrig endres over tid; Statnett har blant annet utredet endringer i nord. Slike endringer skjer sjelden og varsles i god tid.

Kort oppsummert

Fem soner, fem priser, samme strøm. Sør-Norge (NO1, NO2, NO5) henger tett sammen med Europa og har som regel de høyeste prisene. Midt- og Nord-Norge (NO3, NO4) har oftere overskudd og lavere priser – og i nord slipper husholdningene i tillegg mva. Hvilken sone du bor i, betyr derfor mer for strømregningen din enn hvilken leverandør du velger.