Derfor varierer strømprisen: Prisdrivere og prissoner

Strømmen kan koste det tidobbelte i Kristiansand av hva den gjør i Tromsø – samme dag, samme land. Forklaringen ligger i hvordan prisen settes på kraftbørsen, i flaskehalsene i strømnettet og i kablene som knytter Sør-Norge til Europa. Her er prisdriverne som avgjør hva du betaler.

Strømprisen settes dagen før, time for time

Spotprisen bestemmes på kraftbørsen Nord Pool. Hver formiddag melder produsenter og strømselskap inn hvor mye de vil selge og kjøpe for hver time neste døgn. Ved 12-tiden stenger auksjonen, og rundt klokka 13 norsk tid publiseres prisene for hele morgendagen – derfor kan du alltid se morgendagens strømpriser tidlig på ettermiddagen.

Prisen i hver time settes av det dyreste kraftverket som trengs for å dekke forbruket – såkalt marginalprising. I Norge er det som regel vannkraft som setter prisen, ut fra hva vannet i magasinene ventes å være verdt senere. På kontinentet er det ofte gasskraft. Når norske soner handler tett med utlandet, blir den dyre utenlandske marginalprisen fort vår pris også.

En detalj mange overser: Prisene på Nord Pool settes i euro per megawattime og regnes om til øre per kWh. Svekker krona seg mot euroen, blir strømmen dyrere målt i norske øre – helt uavhengig av kraftmarkedet. Valutakursen er altså en egen, stille prisdriver.

Fem prissoner – fem ulike priser

Norge er delt i fem prissoner fordi strømnettet ikke har kapasitet til å frakte ubegrenset med kraft mellom landsdelene. Der det oppstår flaskehalser, skilles prisene.

Prissonene er ikke pynt: De forteller markedet hvor det er knapphet og hvor det er overskudd på kraft. Hvilken sone du tilhører, avgjør spotprisen din – en full oversikt finner du i guiden om strømsonene i Norge.

Hvorfor er strømmen dyrere i sør?

De tre sørlige sonene – NO1, NO2 og NO5 – er tett koblet til det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandskabler: NordLink til Tyskland, North Sea Link til England, i tillegg til eldre forbindelser til Danmark og Nederland. NO2 har flest kabler og er mest utsatt.

Koblingen virker begge veier. Når Europa har dyr kraft, eksporterer Norge og prisen i sør trekkes opp mot europeisk nivå. Når Europa har billig kraft – for eksempel i timer med mye vind og sol – kan sørlige soner importere og få svært lave priser. Resultatet er høyere og mer volatile priser i sør.

Midt- og Nord-Norge er skjermet fra dette. Flaskehalsene i nettet gjør at billig nordnorsk kraft ikke når sørover i stort nok volum, og NO3 og NO4 har derfor ofte lavere priser. Under energikrisen i 2022 var forskjellen ekstrem: I perioder kostet strømmen mange ganger mer i sør enn i nord. For husholdninger i Nord-Norge kommer mva-fritaket på strøm i tillegg – sammenlign gjerne strømprisen i Tromsø med dagens priser i din egen sone.

De viktigste prisdriverne

• Nedbør og magasinfylling. Vannkraft dominerer norsk produksjon. Fulle magasiner presser prisen ned, tørre perioder trekker den opp.
• Vind. Mye vind i Norden og på kontinentet gir billige timer – vindstille og kaldt gir dyre.
• Temperatur og forbruk. Kulde betyr oppvarming, og forbrukstoppene morgen og kveld løfter prisen.
• Gass- og CO2-priser i Europa. Setter ofte marginalprisen på kontinentet, som smitter til Sør-Norge gjennom kablene.
• Kabler og flaskehalser. Kapasiteten inn og ut av sonene avgjør hvor mye prisene kan skille lag.
• Sesong. Vår og sommer med snøsmelting og lavt forbruk gir gjerne lave priser; senvinteren med nedtappede magasiner er ofte dyrest.

Hvorfor svinger prisen så mye gjennom døgnet?

Fordi forbruket svinger, og fordi marginalprising forsterker utslagene. Om natten dekkes forbruket av billig produksjon. Om morgenen, når hele landet skrur på panelovner, komfyrer og ladere samtidig, må dyrere produksjon inn – og hele markedet betaler den dyreste nødvendige prisen i den timen.

For deg betyr det at tidspunkt kan bety mer enn totalforbruk. Å flytte vask, tørk og elbillading til billige timer er den enkleste innsparingen som finnes – se mønsteret i guiden om når strømmen er billigst.

Kan strømprisen bli negativ?

Ja, og det skjer oftere enn før. I timer med mye vind, fulle magasiner og lavt forbruk kan tilbudet overstige etterspørselen så mye at spotprisen faller under null. Produsenter som ikke enkelt kan stanse, betaler i praksis for å bli kvitt kraften.

For deg med spotavtale betyr negative priser at selve kraften er gratis – eller bittelitt bedre enn gratis – i de timene. Nettleie, avgifter og leverandørens påslag løper likevel, så regningen blir aldri negativ. Men det er de beste timene som finnes for å lade elbilen eller kjøre en ekstra klesvask.

Hva kan du gjøre med prisene?

Selve markedet får du ikke gjort noe med, men du kan tilpasse deg:

• Følg timeprisene. Prisene for i dag og i morgen er alltid kjent – bruk dem.
• Flytt forbruket til de billige timene, særlig de store lastene.
• Velg riktig avtale for din situasjon – se guiden om spotpris eller fastpris, og vurder Norgespris hvis du bor i en dyr sone.
• Husk sikkerhetsnettet. Strømstøtten dekker 90 prosent av spotprisen over terskelen, så de verste pristoppene rammer mindre enn overskriftene tilsier.

Prisforskjellene mellom sør og nord kommer ikke til å forsvinne med det første – de skyldes fysikk og kabler, ikke tilfeldigheter. Men med timeprisene foran deg kan du i det minste sørge for at du betaler de billigste av dem.